Måndedlige Arkiv February 2013

TBFK – Paradis IL 7-3

Leif Arne Iversen

Takket være en redning som selv Steve Croudson ville ha vært stolt av, ledet Paradis bare 0-1 da kampen startet etter to gjennomførte straffespark. Vi kan på mange måter si at Runar reddet sesongoppkjøringen til Tornado Bergen!

Paradis, et nystartet lag i syvende divisjon, stod på motsatt banehalvdel da tredje kamp i TBWL skulle avvikles i kveld på Nygårdsmyren. De skulle vise seg å være en del nummer for små, for da fløyten gikk for siste gang var stillingen 7-3 til TBFK.

Selv om stillingen bare var 0-1, syntes Thomas Refvik at det var kjekkere å begynne med det forventede 0-2 handikapet. Han stusset gjennom en av Paradis sine spisser som ikke møtte veggen i Runar denne gangen.

Heldigvis har vi kvalitet på topp, og Sverre viste finesse og iver da han chippet inn 1-2 kort tid etter. Mye kan tyde på at vi må bruke denne mannen aktivt de første 10 minuttene i hver omgang, for da er han giftig. De resterende 70 min kan vi andre kanskje avslutte angrepene med større hell. Read between the lines. Leif Arne hadde også tenkt å bidra i målprotokollen i dag, og satte inn både 2-2 på et delikat langskudd og 3-2 på et frispark fra siden som viser at man kan score selv om man bare er utstyrt med lårmuskler som lemper ballen av gårde i 40-50 km i timen.

4-2 rett før pause har jeg hørt rykter om at Guds gave til kvinnen, Tommy Hauge, stanget inn på en corner eller et frispark etter å ha kommet på et sugende løp bakfra. Alltid bakfra. Årsaken til at jeg ikke fikk med meg detaljene var at jeg måtte støtte tomålscorer Leif Arne inn på toalettet i garderoben grunnet nervøsitet for å score hattrick. Denne nervøsiteten som slo inn like før pause holdt på å slå knockout på kaptein Bakke da han valgte å bruke pausen på å lufte slangen, selvsagt helt uvitende om hva som møtte ham. Garderobestemning fra øverste hylle.

Startoppstillingen var som følger (tror jeg, for jeg ser så dårlig): Runar i mål, Bakke, Thomas, Tommy og Johannes bak. Holta, Håvard, Leif Arne, Lars og Torstein på midten, Sverre på topp. På benken var det Fritz, Mjelde, Simen og Erik som småpratet med manager Jim, Ferstad og Vegard som hadde tatt turen for anledningen. Beklager om jeg har glemt noen..

Fritz kom innpå for smånervøse Leif i slutten av første omgang, Mjelde for Lars litt ut i andre, Simen for Johannes og Erik for Tommy i pausen. At stillingen ble 7-3 kan vel kalles et ran. Det burde blitt 10-3 om vi hadde holdt roen. Det ble mange som ville score etter hvert.

Vårt femte satte Sverre inn etter diverse kombinasjoner med Torstein på høyrekanten. Glitrende. 6-2 kom rett etterpå ved Fritz etter et raid av Holta på venstresiden. Hvis Holta finner løsningen på når han skal sentre og når han skal sette fart en mot en, vil han bli assistkongen i år. Uten tvil!

Nå var vi kommet i en fase av kampen der vi valset over Paradis, og alle ville score mål. Erik fant ut at han ville prøve seg på en Rune (Bratseh ref. journalisten), men det endte heller med en 1-1 motsatt vei der Refvik åpnet opp Fløyfjellstunellen slik at 6-3 var et faktum. Greit å prøve seg, men selvsagt fikk Erik passet påskrevet nå som takhøyden har blitt som på slottet; Høy.

Litt senere fikk vi tildelt et straffespark som Mjelde gren seg til å ta etter at Fritz veltet i feltet, og i kjent stil bommes det ikke der i gården for tiden. 7-3, game over. Som nevnt innledningsvis kunne, og burde vi, bøttet inn med mål, men man blir litt målkåte og velger å ikke spille på de spillerne som står i best scoringsposisjon. Vi gleder oss over seieren, men trenger ikke å ta helt av siden motstanden var et syvendedivisjonslag.

Nøkternhet, og selvinnsikt kan være greit å ta med seg videre i sådan stund.

Les videre

4-3-3 eller 4-4-2?

Taktikk illustrasjon

Trenerteamet holder ord. 

Mandag 18.02 samlet styret, ved Thomas og Leif Arne, samt trenertemaet ved Jim og Håvard seg til oppvaskmøte over et par kaffekopper (te til Håvard, og saft til skribent Jørgen), sjokoladekake fra bestemoren til Leif Arne sin 90-årsdag, samt 1,5 liter vaffelrøre som Jim faderlig gjorde om til de deiligste vafler.

Tapet mot Smørås fikk knappe fem minutters oppmerksomhet, og en av konklusjonene var at Thomas Refvik får mye av skylden i det han lokket frem krampetendensene allerede 20 minutter ut i kampen. ”Mannen” er 23-24 år gammel, men har legger som en 40 år gammel fjellgeit.

Et annet moment som kom frem var at Jim mener begrepet ”halvhøyt press” oppleves noe vagt i spillergruppen, og trenerne vil klargjøre i større grad hva de mener med det i forkant av kampen mot Paradis i morgen.  Vi kan røpe såpass fra møtet at det ble diskutert å legge om til 4-4-2, men det gjenstår å se hva de ansvarlige bestemmer seg for i jakten på den første seieren for året.

Det har tidligere vært stor takhøyde i spillergruppen for å fortelle hverandre hva man mener om medspillerne sine prestasjoner, og dette skal gjenopptas. Det skal være rom for å gi både positive og mer eller mindre konstruktive tilbakemeldinger både på treninger og kamper. Det er ikke sikkert at en flikk i kombinasjon med en baklengs salto MED skru er den beste løsningen når vi kommer to mot en på kanten. Da kan, men bare kan, det hende at en enkel innsidepasning uten backspin er det som genererer en 100% sjanse. En 100% sjanse i TBFK er som kjent det samme som en 30% sjanse hos motstanderne våre, men det er i det minste bedre enn å få en overgang i mot som resulterer i et mål feil vei. Til ettertanke kjære lesere, uten at det dermed er sagt at vi ikke skal drive med fiksfakserier som underholder de stadig økende publikumsmassene.

I kraft av takhøyden som igjen har oppstått, luftet trenerne sin frustrasjon over å ha blitt hengt ut i forrige artikkel. Det må de gjerne gjøre, men de taler her til en død hånd som faktisk forfatter sine egne ord uten å få tredd ned noe fra en diktatorisk hånd ovenfra. De sa også at jeg kanskje, men bare kanskje, burde vurdere å doble distansen av antall meter som gjøres unna i løpet av en kamp, og det tas selvsagt respektfullt til etterretning. Det til tross for at det er fristende å spørre dem om hvem som har scoret flest mål per løpte antall meter på dette laget.

Kickoff

Det er kommet en del spennende spillere til klubben, og disse ønsker vi skal bli kjent med gruppen på en annen arena enn bare på trening og i kamp. Her har sportslig ansvarlig en plan som vil bli kommunisert til gruppen innen kort tid, og den omhandler i bunn og grunn en dag med miks mellom sportslig og sosialt opplegg som spleiser gruppen sammen.

Det vil bli tatt noen avgjørelser i ukene som kommer hvorvidt vi skal rendyrke vår egen spillestil/filosofi i større grad enn det som har vært gjort til nå. Dette vil ikke bli skrevet om her, da det kan gi motstanderne et fortrinn som vi strengt tatt ikke bør servere dem.

Vi ser frem til hva som kommer frem i ”trenerteamets hjørne” i morgen før kampen mot Paradis. Personlig har jeg troen på at trenden kan snu fortere enn vi aner.

Takk for meg, og god natt!

Les videre

Smørås 2 – TBFK 5-4

Vanskelig start for det nye trenerteamet.

Umiddelbart etter 4-5 tapet for sjettedivisjonslaget Smørås, annonserte Jim at det førstkommende mandag vil bli avholdt evalueringsmøte etter det som må sies å ha vært en noe treg oppladning til 2013 sesongen for Tornado Bergen.

Vi reiste til Smørås sitt idrettsanlegg som ligger like ved Slåtthaug isbane, og det var dessverre en del av spillerne som havnet på glattisen i løpet av kvelden. I løpet av kampdagen tikket det inn forfall fra flere sentrale spillere pga sykdom og andre mindre gode grunner. Dette medførte at vi blant annet stod uten keeper, og dermed måtte Eivind Iversen og Freddie ta hver sin omgang i mål.

Startelleveren bestod av E. Iversen, J.Barth, T. Refvik, Ø. Bakke, U. Kruger, A. Holta, L. Kittang, H. Tennebø, L.A. Iversen, T. Ask og S. Langedal. På benken stod J. A Lillestøl, Freddie og J. Mjelde i tillegg til M. Ferstad og manager Jim.

Smørås puttet på handicapstraffen sin, men det skulle ikke gå mer enn 5 minutter av årets sesongoppkjøring før Sverre satte sin første ball i nettet. Elegant plassert ut til siden, og selvsagt helt utenfor rekkevidde for keeper. Noen minutter senere ble samme mann pustet på i feltet. Dette medførte at vi fikk tildelt et straffespark , som han fikk lov å ta til tross for myten om bla bla bla. Sverre nettet igjen, og stemningen var enorm på tribunen. Kunne Sverre klare hattrick i denne nøkkelkampen på under et kvarter??

I stedet for å kanalisere kreftene sine til å score mål, begynte Sverre å rote med defensiv jobbing. Etter at 12 minutter var gått, hadde han på mange måter brukt opp alle kreftene sine på å jobbe tilbake på egen banehalvdel. Småpinlig.

Men nok om ham; Det var flere debutanter i sving, og Holta og Kittang på venstre siden på midtbanen fikk vist hva som bor i dem. Løpskapasitet og toucher som absolutt kan generere poeng når sommeren kommer. Også høyresiden ved Ulf og Torstein ser ut til å bidra til poengfangsten utover sesongen.

Tennebø fortsatte å svømme på midtbanen, men nekter foreløpig å kjøpe sko med lengre knotter. Jim ymtet også frempå at co-manageren må jobbe litt mer med benmuskulaturen, for nå er overkroppen så oppumpet at det er en ubalanse i muskulaturen som gjør at han knekker sammen som en fyrstikk hvis han får seg en dytt ovenfra og ned. Interessant observasjon som støttes blankt.

Stillingen til pause ble forresten 2-2 etter at en spraytannet kar fra Smørås limte et skudd i krysset bak Eivind etter en knapp halvtime.

I pausen kom Arnfinn, Mjelde, Freddie og Lillestøl inn på banen. Ikke mange minuttene etter lå vi under 2-4 etter noen tversoverpasninger som ikke var helt heldige i midtbaneleddet, samt at forsvaret ikke akkurat valgte å tette igjen i de påfølgende sekundene. Arnfinn skapte spenning igjen med sin 3-4 lobb, men det tok ikke mange sekundene før 3-5 ballen lå i nettet bak Freddie.

Holta, som byttet seg over til høyresiden, sprang som en elegant galopphest forbi noen motstandere og skjøt mot mål rett før slutt. Skuddet var ikke all verdens, slik at keeperen fikk reddet. Han kunne like godt ha sluppet inn skuddet, for returen landet i beina på Mjelde som ikke vet hvordan det er å bomme lengre. 4-5 var en selvfølge, men det var dessverre ikke nok tid til å redde poenget denne gangen.

Trenerteamet må holde fast på strategien sin (som ikke er røpet til resten av laget enda), så kommer nok resultatene fortere enn man skulle tro. Dette blir fint karer! Vi gleder oss til fortsettelsen!

Les videre